Matbudsjett og matsvinn: hva vi bruker, og hva vi kaster

To tall beskriver matøkonomien hjemme: hva som går ut av kontoen, og hva som går i søpla. Det første kommer fra SSB og SIFO. Det andre kommer fra plukkanalyser Matvett og NORSUS gjør av norske husholdninger.

Hva et matbudsjett faktisk koster

SSBs forbruksundersøkelse 2022 — siste helhetlige måling — viser at norske husholdninger i gjennomsnitt brukte 65 751 kroner i året på matvarer og alkoholfri drikke. Det er 11,9 prosent av alt forbruk, rundt 5 500 kroner i måneden. Aleneboende brukte 40 146 kroner. Par med barn brukte fra om lag 95 000 kroner (yngste barn 0–6 år) til 113 000 (yngste 7–19 år).

SIFO setter opp et nøktern referansebudsjett, ikke et gjennomsnitt av hva folk faktisk handler. For 2025 ligger mat og drikke omtrent slik, per person og måned:

• Barn 2–5 år: 2 210 kr
• Barn 6–9 år: 2 840 kr
• Jente 10–13: 3 440 kr, gutt 10–13: 3 530 kr
• Jente 14–17: 3 910 kr, gutt 14–17: 4 470 kr
• Kvinne 18–30: 4 280 kr, kvinne 31–60: 4 040 kr, kvinne 61–74: 3 720 kr
• Mann 18–30: 5 080 kr, mann 31–60: 4 780 kr, mann 61–74: 4 200 kr

En enslig voksen i yrkesaktiv alder ligger dermed på rundt 4 000–5 100 kroner i måneden for et forsvarlig kosthold, ifølge SIFO. Eksempelfamilien med to voksne og barn på 5 og 11 år ligger på 14 470 kroner. SIFO inkluderer ikke bolig og strøm, og menyen er nøktern — ikke restaurant og kiosk.

Barnefamilier med lavest inntekt brukte ifølge SSB rundt 85 000 kroner på mat og alkoholfri drikke i 2022 — 20 000 mindre enn gjennomsnittet for barnefamilier — men en større andel av det de hadde.

Hva vi kaster

Plukkanalyser viser at norske husholdninger kastet 35 kilo spiselig mat per person i 2023. Det er 18 prosent mindre enn i 2016 (42,6 kg). Mesteparten av kuttet kom mellom 2020 og 2023. Bransjeavtalen har som mål 50 prosent reduksjon innen 2030, så det er et stykke igjen.

Vi kaster mest måltidsrester (37 prosent), frukt og grønnsaker (26 prosent) og bakervarer (20 prosent). Kjøtt, fisk og meieri er kuttet mer enn de billige, tørre varene. Totalt kartlagt matsvinn i Norge, alle ledd, var 73,4 kg per innbygger i 2024. Husholdningene er fortsatt den største enkeltposten.

Matvett anslår at en familie kan spare rundt 11 000 kroner i året på å kaste mindre mat og drikke. Det er i samme størrelsesorden som et tøft kutt i handlekurven — uten at du spiser dårligere, bare mer av det du allerede har kjøpt.

Hva det har med datovarer å gjøre

Mye av det som kastes, er mat merket best før som fortsatt er spiselig, eller rester ingen planla. Datohylla treffer den første gruppen: tørrvare, kaffe og hermetikk som butikken selger ned før datoen, og som du kan lagre. Den andre gruppen — restene — løses med mindre porsjoner, frys og plan.

Et strammere matbudsjett etter fire år med høy prisvekst gjør begge deler mer verdt. Kjøp det du bruker, til en pris som er kuttet mot ordinær, og spis det opp. Da er både SSB-tallene og søppelsekken på din side.